Litteratur som menneskelig erfaring

Refleksjoner om felleslesing og litt om Lesegruppa

i Bergen fengsel av Kjersti Egge

 

Dette året førte tilfeldighetene meg til et miniseminar i regi av Norsk Bibliotekforening, avd. Hordaland. Der ble det fortalt om Shared Reading, og jeg kjente umiddelbart at dette var noe jeg jeg ville vite mer om. Derfor endte jeg på kurs i guidet felleslesing i regi av Læseforeningen i Danmark. Videre vil jeg si noe om dette kurset og litt om min egen erfaring med lesegruppe i Bergen fengsel.

Høytlesing preges av nærvær. Dette gjør at mennesker med ulik bakgrunn, språkmestring og leseerfaring kan komme sammen om en felles leseopplevelse, og referanserammene settes i øyeblikket. Når deltakerne møter teksten gjør de dette med utgangspunkt i egne tanker og kunnskaper. Dette gjør guidet felleslesing til en umiddelbar opplevelse der den menneskelige erfaring er sentral for forståelsen av litteraturen. Mitt inntrykk er at litteraturen også «siger inn» og at deltakerne tar med seg leseopplevelsen ut av rommet og videre på veien. Litteraturen bor ikke mellom permer og i papir, men skapes i interaksjon mellom verket og leseren.

En leseguides hovedrolle er å formidle gode leseopplevelser for en gruppe mennesker. Dette gjøres ved høytlesning av såvel noveller som lyrikk. Høytlesing av litteratur er omdreiningspunktet for disse møtene. Det er ikke fokus på livssituasjon, sykdom eller de straffbare forholdene den enkelte er dømt for. Det betyr at man inviterer mennesker inn uten å avkreve annet enn tilstedeværelse og et ønske om å delta. Felleslesing skal være en litterær, personlig og sosial opplevelse. Kurset var praktisk orientert, med øvelser på tekstlesing hvor rytme, hastighet, trykk og volum i høytlesingen ble vektlagt. Bevisstgjøring på hvordan og hvorfor man velger ut tekster og lyrikk. Litteraturvalg setter rammen for lesingen og ett spørsmål er; om det finnes det riktige og gale tekster? Skal ens egen resepsjon av tekster, som oppfattede tema og følelser i litteraturen være avgjørende? Jeg mener man ikke skal være fintfølende på vegne av deltakerne. Å tillegge sine deltakere en fortolkning vil være feil og begrensende. Det er i utgangspunktet umulig å vite hva en
deltaker trekker ut av teksten som sitt hovedfokus.

I forkant av møtene velger altså leseguiden ut litteratur og reflekterer over egne tanker rundt teksten. Det er viktig å finne åpninger inn til teksten, slik at deltakerne kan inviteres til samtale om den. Dette åpner opp for at alle kan få en personlig tekstopplevelse. Teksten må bli et felles rom, noe man oppdager sammen. Kombinasjonen av prosa og lyrikk utvider leseopplevelsen. Leseguiden leser alltid høyt for sine gjester. Deltakerne inviteres til å lese høyt selv, dersom de skulle ønske det.

Læseforeningen i Danmark har siden august 2013 hatt tilbud om felleslesing for innsatte i Ringe Statsfængsel Konklusjonen her er at guidet felleslesing er en sosialt inkluderende metode, som er opplevelseorientert og at under styrte rammer er litteraturen i stand til å vekke selvrefleksjon og kan motivere til læring (Faglig rapport fra Interacting Minds Centre, AU. Når barske drenge læser poesi. En undersøgelse af læsegrupper i Ringe Statsfængsel. Brüner, Pernille 2014).

Lesegruppen i Bergen fengsel består av 7 deltakere, med stort spenn i alder og de er alle dømt til lange fengselsstraffer. Vi møtes en gang i uka og er sammen i en og en halv time. Vi har lest og snakket oss igjennom noveller med spenn fra Mariana Enriques´s «Den møkkete gutten» til Jakob Arvolas «Blodforgiftning». Responsen har vært på alt fra tempo i novellene; det går rolig fremover, «det er jo sånn livet er», til å oppdage at bygdedyret bor i Arvolas novelle. Eller er det galskap? Er fortelleren og novellens hovedperson den samme? Er fortelleren pålitelig? Når vi leste Alice Munro´s novelle «Walkerbrødrenes cowboy» sier en av deltaker; «det er som å bli lest for i svart/hvitt, landsbyliv i Amerika på 20/30-tallet, sentimentalt og nostalgisk». Leonard Cohen, Rupi Kaur og Mahvash Sabeth er eksempler på poeter vi har lest. Flere dikt har skapt mye samtale og åpnet opp for en flom av tanker og assosiasjoner.

Nettopp denne flommen av tanker og assosiasjoner er det jeg vil trekke frem som det vesentlige i lesegruppa. Litteratur utleder et hav av mening, som både leses ut av teksten eller utledes av teksten.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone