Shared reading: forskningsbasert biblioterapi

31. mai inviterte NBF, avd. Hordaland til et to-timers seminar om biblioterapi på Høgskulen på Vestlandet.

 

Biblioterapi er utbredt i Storbritannia, Danmark, Finland og Sverige. I Norge derimot, har metodikken i liten grad blitt omfavnet. For å gi oss en innføring i biblioterapi inviterte NBF bibliotekar Linda Schade Andersen og høyskolelektor Thor Magnus Tangerås. Linda Schade Andersen er spesialbibliotekar ved Oslo Universitetssykehus, mens Thor Magnus Tangerås skriver phd om biblioterapi.

Hva er biblioterapi?

Definisjonen av biblioterapi er bruken av bøker for å fremme menneskers psykiske helse og personlige vekst. Den engelske termen for metodikken er Shared Reading, eller delt leseopplevelse. Biblioterapi er en samling av mennesker som leser en bok høyt sammen, for å deretter å snakke om leseopplevelsen.

Ved Universitetet i Liverpool har Philip Davis forsket på hva som skjer med hjernen ved diktlesning, hva som skjer med deltakerne under i en biblioterapi-økt, og hvilken virkning deltakelse har. I forskningsartikkelen “What literature can do” konkluderte han med flere positive effekter hos deltakerne, spesielt med tanke på psyken. Biblioterapi blir ofte brukt i institusjoner, eller i grupper med mennesker som har psykiske eller fysiske plager.

Biblioterapi bygger på litteratur som opplevelse, og at denne opplevelsen er med på gi en større forståelse av oss selv og verden rundt oss. I Art as Therapy Alain ser De Botton på litteraturen som “a therapeutic medium that can help guide, exhort and console, enabling us to become better versions of ourselves” (s. 5).   

Biblioterapi i praksis.

Bibliotekene har erfaring med lesesirkler. Å lage en biblioterapi-gruppe er ikke ulikt en lesesirkel, men likevel er det noen vesentlige forskjeller. Schade og Tangerås viser til noen viktige kriterier for en biblioterapi-gruppe:

  • Skjønnlitteratur av høy kvalitet
  • Høytlesning i en gruppe
  • Gruppeleder brenner for litteratur, og er engasjert i menneskers vekst

Et viktig element i en biblioterapi-gruppe er at det er et lavterskeltilbud. Det krever ingen forberedelser fra deltakernes side, det er bare til å møte opp og det er ikke noe krav til å si noe i gruppene. Schade påpeker at det er viktig med korte tekster. Dikt og noveller egner seg godt. Passende lesetid er rundt 20 minutter, mens resten av tiden går til samtaler omkring teksten. Målet er åpne teksten slik at alle får et personlig forhold til den. Dette kan gjøres ved å stille spørsmål underveis i lesingen. Spørsmål som hvem som er med i historien, og hvordan forstå/gjenkjenne situasjoner i historien, er gode måter å åpne teksten på, og knytte den til deltakernes liv.

Litteratur brukes i biblioterapi som empatitriggere. Schade anbefaler litteratur fra den klassiske kanon. Den klassiske kanon er med på å øke empatien, mens bruk av formellitteratur har ikke like stor effekt da dette er litteratur der vi vet hva som kommer til å skje.  

Tangerås og Schade illustrer en vellykket biblioterapi-gruppe med formelen

Getting in -> Staying in -> Breakthrough moments

Breakthrough moments er når leseren får en a-ha-opplevelse.Teksten får da en egenverdi, enten det er knyttet til leserens eget liv, eller det er noe i selve teksten som gir en større mening for leseren.

Schade og Tangerås lover nye kurs til våren, i mellomtiden kan du sjekke ut kilder til videre utforskning:

 

ref: Per Vold

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone